Search
  • Daniel Mareno

En hytte midt i ørkenen!


Noah og jeg i hytta vi leide for et par dager i Landers, utenfor Joshua Tree National Park.


Fikk overraskende god respons på forrige blogginnlegg, så her kommer et til! Jeg er heldig som har noen å være med under denne rare tiden vi er inne i. Det er få ting som gjør meg gladere enn å reise, så forrige uke bråbestemte vi oss for å leie en hytte i nærheten av Joshua Tree National Park, California. Siden smittetallene er høye i California og reising langt vekk var uaktuelt, var dette stedet midt i blinken. Hytta vår lå langt vekk fra nærmeste nabo, vi kunne sjekke inn uten å treffe utleier (vi fikk bare en nøkkelkode for døra) og handlet med oss matvarer fra den vanlige butikken vi pleier å handle i før vi dro! Vi tenkte det var den tryggeste og smarteste løsningen.



Turen startet på 14 motorveien nordover mot Palmdale. Huset du ser på toppen av fjellet til venstre skal visstnok ha tilhørt Corbin Bleu fra Disneys Jump In! og High School Musical, men det er usikkert om han fremdeles bor der. Etter et par timer gjennom Palmdale og ørkenen rakk vi frem til Landers utenfor Joshua Tree og Yucca Valley rett før solnedgang. Sandveien du ser til høyre var veien vi måtte kjøre for å komme frem til hytta.


Jeg var litt nervøs fordi mange av anmeldelsene på Airbnb var fra folk som hadde satt seg fast i sandveiene på vei til utleiestedet. Det var kommentarer som «Hytta var fin, MEN, jeg måtte bli tauet opp av sanddynene av naboene til utleier». Så litt skeptisk var jeg. Eieren hadde skrevet til oss på forhånd: «Viktig beskjed: skru av GPS før du er fremme og følg vår lokale rute så du kommer deg trygt frem». Visstnok hadde mange satt seg fast i sanddynene fordi GPS’en hadde sendt de på dårlige veier.


Når vi nærmet oss Landers gjorde vi som vi hadde fått beskjed om. Vi skrudde av GPS'en. Det føltes veldig nakent ut, på en måte. Det minnet meg om da jeg var liten og mamma printet ut x-antall sider med veianvisninger fra Gulesider hver gang vi reiste utenfor Østfold. Bilen til Noah er relativt ny, så vi knotet litt med å få på kilometertelleren. Men så fort den var på, fikk vi kjørt videre og kom helskinnet frem til hytta rundt middagstid. På veien så vi både gaupe og prærieulv! Vi var litt usikre på hvem som jaget hvem.


Mobilbilder av den sjarmerende rosa hytta vi bodde i.


Midt ute i ørkenen ligger denne lille rosa perlen! Bortsett fra stekovnen som gikk på gass, var hele hytta selvforsynt fra solcellepanelet på taket - ganske kult, ikke sant? Vi var ganske slitne etter kjøreturen, så vi avsluttet kvelden med et varmt bad, noen øl og hjemmelaget sitronpasta med spinat! Hver gang vi leier et sted, enten det er hotellrom eller Airbnb, sjekker vi alltid om det er et badekar, og hvis det er det tar vi med en badebombe fra Lush. Det er så luksus, synes jeg.



Neste morgen gikk vi en tur for å utforske området rundt hytta. Det viste seg at området var noe begrenset siden tomta som hytta lå på grenset til et stort U.S. Marine Corps reservat. Så det ble ikke en kjempe lang gå tur. Det som er kult er at utsikten fra hytta var utrolig fin likevel, siden reservatet var så og si uberørt. Man kunne se ørken så langt øyet kunne se. Vi har vært i selve Joshua Tree nasjonalparken før, så vi valgte å ikke dra inn dit denne gangen. Hvis noen er interesserte, kan jeg godt lage et innlegg om nasjonalparken også.



På bildet til venstre ser du et typisk Joshua-tre, Yucca brevifolia. Nasjonalparken er full av disse "halv kaktus/halvt tre" lignende plantene. De er veldig skjøre og kan lett tippes over om du legger vekt på stammen, siden røttene er så korte. De vokser kun mellom 400 og 1,800 m over havet, og de fleste av verdens resterende "Joshua Tree's" finnes i Mojave ørkenen her i California. Arten er dessverre sterkt truet av at jorda blir varmere og oss menneskers utfolding.


Solnedgangene var kanskje det aller fineste med turen. Fargene var så intense, og himmelen var rosa i over en time etter at solen hadde forsvunnet i horisonten. Et glass vin smakte ekstra godt med den utsikten! Etter solnedgangen kunne man se en vanvittig stjerneklar himmel. Det er lite lysforurensing der ute, i bunn og grunn lite lys i det store og hele, så himmelen var ekstra klar. Selv om man kunne skimte et par nabohus her og der, føltes det ut som vi var helt alene. Det er rart å tenke på at noen faktisk bor så øde til, men ganske kult også! Dagen etter tok vi noen bilder sammen i den kule innredede hytta, før vi pakket kofferten og reiste hjemover igjen. Kanskje du også skal reise til en ørken når grensene åpnes igjen?


Ser ikke hytta koselig ut? Foto: Daniel Mareno.

202 views0 comments

Recent Posts

See All